Vel fremme i Inderøy

Reisen oppover startet så fint med at jeg måtte gå med en stor tung bag, en veske og en vimsete hund til bussholderplassen. Bare det å komme seg på bussen med alt dette, var utrolig artig. Etter jeg hadde karva meg inn og betalt så jeg at bussen var stappa full. Heldigvis var det mange som skulle av på Frogn vgs. Da vi nærma oss Oslo merka jeg at jeg begynte å grue meg litt for å komme meg av igjen, men det gikk ikke så verst. Derifra var det en tung tur til bussterminalen hvor jeg faktisk kom før bussen. Yes, tenkte jeg. For da kunne jeg sette meg på midten, for der er det stikkontakt. Da kunne jeg jo sitte på datan hele turen. Da bussen kom og jeg skulle sette meg på, fikk jeg beskjed fra bussjåføren om å sette meg bak pga Cæsar. Jævla kjedelig, men sånn kan det gikk. Det var hvertfall ikke så mange på bussen, så jeg og Cæsar kunne boltre oss over baksetene. I starten var Cæsar litt gira og stirra ut av vinduet. Etter hvert roa han seg ned og la seg på setet ved siden av med. Etter rundt tre timer sovna jeg, og ble vekka av at alle gikk av bussen. Det var nemlig pause, og det var ikke Cæsar no lei seg for. For min del derimot ble det en kald opplevelse, for det var svinkaldt ute. Jeg frøs på bussen, selv om jeg satt med jakka på. Så da kan dere tenke dere hvor mye jeg frøs da jeg kom ut. Men Cæsar måtte jo få strekke litt på beina og gått på do, så måtte bare finne meg i det. Da jeg endelig kom frem til Trondheim, ble jeg henta av Magnus. Vi dro innom besteforeldrene hans på vei hjem og spiste middag. Resten av kvelden var bare kos.

Nå bare nyter jeg dagene som Cæsar er her. Utrolig koselig å ha han her. Pusser tenna hans og børster han hver dag, lurer på hvor lenge det varer. Men enda så blir det mye hår her og der.